Hoppa till sidans innehåll

10mila 2017: Sträcka för sträcka herrkavlen

23 MAJ 2017 09:44
Här kan ni läsa herrarnas förstalags upplevelser sträcka för sträcka från 10mila i Göteborg 2017.
  • Uppdaterad: 08 NOV 2017 14:04

Sträcka 1: Jere Sipponen

GPS-tracking sträcka 1

10MILA veckan började med en kort stafetträning och på onsdag flög jag till Göteborg för att göra några kort träningspass innan tävlingen. Känslan var förväntat, då höjdpunkten av våren var nära. Jag blev vald i andralaget på förstasträckan men på fredagen kom en liten förändring  då jag fick veta att Florian Schneider kan ej springa och jag höjdes till förstalaget. Jag tog positionen med stor entusiasm, men samtidigt spänningen steg riktigt hög, eftersom jag visste hur viktigt det skulle vara en bra start, så att laget skulle vara bra att fortsätta stafett framåt. Tävlinsdagen kom och strax innan jag åkte från boendet till TC lyssnade jag på en låt som jag hade lyssnat när jag var ung och drömmer om just den här situationen att får köra 10MILA. Låten fick känslor till ytspänningen och istället för att tänka hur underbart det är att få att uppnå sina egna drömmar. I tävlingscentrum gjorde jag en normal förberedelse förrän jag gick till startområdet. Dessförinnan Robban och Thomas gav de sista instruktioner och sade lycka till innan jag gick till vänta på startskottet. Startskottet har avlossats, och sedan fronten var en utmanande 10 km i tung terräng i Göteborg. Taktiken var att göra tekniskt så bra prestanda som möjligt och koncentrera dig på din egen prestation. Spänningen försvann efter de första kontrollerna påträffades, och jag var bra med i klungan. I mitten av banan var det lite svårt att hänga med i klungan. Strax efter mitten gjorde jag en lite dålig vägval, där jag tappade klungan. Efter det sprang jag på en mindre gäng och plockade upp min gafflingar noggrant. Sista kontroller gick smidigt och jag kom till växling om 9min bakom spetsen. I spetsen för Martin Regborn var en fruktansvärd starkt och växlade under 4min innan nästa. Jag gav kartan till Anders, som fick SNO och Linne med. När jag hade lämnat kartan var jag trött, men samtidigt jag var nöjd med min prestation. Det var trevligt att få bra feedback från coacher och gå till tältet och ropa "YEEES!" efter en lyckad prestation. Tack så mycket till hela laget och coachning för stöd och råd att jag fick den här möjligheten att köra mitt livets bästa 10MILA.

Sträcka 2: Anders Carlsson

GPS-tracking sträcka 2


Sträcka 3: Rasmus Rörholt Theisen

GPS-tracking sträcka 3

Da jeg ble med i Lindingö i starten av februar ble førstelaget på Tiomila et naturlig mål. Men mine første måneder i Stockholm ble dårlige, med mye sykdom og lite trening. I perioder hadde jeg liten tro på at kunne klare mitt mål. Etter hvert begynte det å sakte men sikkert å gå bedre, og da så jeg at det fortsatt var mulig. Den lille treningen jeg fikk gjort var heldigvis bra nok, Jeg var glad da jeg fikk en plass på førstelaget, men også litt skremt fordi jeg var veldig usikker på min fysiske form.

Foredraget og diskusjonen vi hadde med Anders Hedman var veldig bra og jeg kjente meg godt igjen når han snakket om å løpe nattetapper på Tiomila i ”middels” fysisk form. Det eneste du kan gjøre noe med er din egen tekniske gjennomføring, og det er den som avgjør om etappen blir bra eller ikke.

Precampen i dagene før Tiomila var veldig bra og jeg ble trygg på hvordan jeg skulle löse de tekniske utfordringene i Göteborgsterrenget. Jeg jobbet med å visualisere ulike scenarioer og tenke ut hva jeg skulle gjøre i ulike situasjoner. Så var det endelig klart for årets høydepunkt og jeg har sjeldent vært så trygg på meg selv og mine oppgaver som den natten.

Etter solid løping på etappene før meg, ble jeg sendt ut i god posisjon som nr 14. Førstepost lå i den retningen jeg hadde forventet, så mitt veivalg var bestemt på forhånd. Det var flere løpere rundt meg med jeg ville ikke la meg påvirke av dem. Jeg traff ikke helt perfekt med traseene mine, så jeg tapte noen sekunder til de rundt meg. Ned mot posten var jeg alene og det var en deilig følelse da kompasskursen førte meg rett i. De neste postene så jeg mange løpere rundt meg, men de løp stort sett mot andre gaflingsposter. Jeg fant en veldig god flyt og hadde full kontroll på egen orientering. Etter første TV-post skjønte jeg at de neste to postene var ugaflet. Vi var blitt samlet en gruppe og jeg klarte å avansere litt. Vi løp samlet på vei mot 7. post og det begynte å bli tungt. Jeg hadde sett på storskjermen før jeg løp ut at denne var gaflet så jeg brøt ut av gruppen da det virket som den ikke var på vei til min post. Jeg forsøkte å holde tempoet oppe selv om jeg var alene. Det var fint å kunne konsentrere seg om seg selv og ikke stresse med å holde ryggen til de andre. I ettertid ser jeg at veivalget ikke var helt optimalt. Fra 8. Post og inn var det mange løpere rundt meg, men mest fra tidligere etapper. Det var litt forstyrrende, og når jeg i tillegg var veldig sliten visste jeg at risikoen for å gjøre feil var stor. Jeg mistet litt av flyten, men klarte å ta postene bra. Helt til slutt kom jeg sammen med mange av de samme løperne jeg løp med tidligere, og da var jeg trygg på et Hector ville få en bra gruppe på Långa natten. Som avtalt på lagmøtet ga jeg alt helt til kartplanken, men det gikk ikke akkurat fort. Flere lag passerte, før jeg utmattet fikk levert kartet til Hector mens jeg gispet ”have fun”. De neste minuttene lå jeg som et slakt i gjørmehavet og tenkte at på Jukola skal jeg være i bedre form.

Etter hvert kom jeg meg bort til SI-avlesningen som alltid er nervepirrende på stafett. Etter et godkjennende nikk fra funksjonæren kunne jeg glede meg over at jeg fulgte min plan og løp teknisk bedre enn noen gang før på natten. Resten av laget løp også veldig stabilt og teknisk bra. Det resulterte i fin 8. plass og min debut på Tiomilas premieutdeling. Takk til de andre på laget, trenere og hele IFK Lidingö for en fantastisk helg!

Sträcka 4: Hector Haines

GPS-tracking sträcka 4

My job was to run the un-gaffled long night, this year 16.8km in the tough (but nice) Goteborg terrain. I had prepared very well physically – I was confident that I could easily keep up with the other teams on the leg. However, I felt I was lacking a little with the terrain preparation, and so I went over to Goteborg on the Tuesday night. I ran night trainings every night from then until the competition, slowly changing my ‘body clock’ to be able to compete optimally in the middle of the night.

It worked quite well, when it was time to head out on my stretch I was quite confident. In fact I took a lot of confidence that I had performed very in the very same terrain back at JWOC 2008, where I finished 16th in the Long Distance.

Already by the time I headed out the field was a bit spread out, with the terrain and the gaffling – but the other guys had done a really good job and I was within touch of a good number of teams. Even more by the startpoint (some 2mins up the first climb) as I found a there were a few teams waiting there..

The first control was along one, and I lead the train on a route to the right, it was a nice line – but I promised myself and the coaches not to set off too fast if I found myself having to do the navigation. I had to stay in control. However, I lost the control when, halfway along the leg, we met with another group being led by Jan Protraska of Kalevan Rasti. At this point the pace suddenly increased and I found myself having to work harder than I anticipate to stay in touch..alarmbells started to ring a little as we neared the control and slowed down however…

I knew we were probably a little far to right, but it was very hard to tell, with no obvious features around us. I was ready to head to the left (towards the control), but then everyone started to run to the right…was I wrong? I decided in the few seconds I had, that it was better to stay with the group. Less risk. Even if we were about to make a small mistake, at least I would still be with the group. Maybe we could make up the time later (it was still the beginning of the course remember).

In the end we lost a few minutes, and that meant that the lead group of around 6 was out of range. As a group of around 10 we worked quite well together, though I spent a lot of the middle section running in around 3rd to 5th position in the pack. Physically I was feeling a little tired and looking back now, I realise I was probably using too much energy trying to keep warm. It wasn’t too cold, but the marshes were quite wet and sapping and my legs and feet never really got going. Next time I’m wearing my waterproof socks!

However, on the run though I got some more energy from hearing the encouragement from the coaches and I was able to push the pace of the group and take more of a navigational role near the front of the group on the last few controls. My speed wasn’t good enough to make much of an effect on the pack, but it did spread things out for the start of the next leg.

In the end I was fairly happy with my race. I felt like I had made the right tactical decisions, despite the fact that we made a mistake on the first control. I stayed with the pack and set the team up with the possibility of a strong finish. We were, after all, still with Linne (overall 2nd) and Sodertalje (overall 3rd) at the end of the Long Night. The lead was still some way off – and to finish well we needed a couple of really strong performances to pull us through – but the possibility was still there - and actually we came quite close.

Sträcka 5: Nicolas Simonin

GPS-tracking sträcka 5